Du kan kalle meg Jan er en psykologisk krimroman med nifse Stephen King-kvaliteter og overraskende vendinger av den anerkjente manusforfatteren Anne Elvedal. Ingen vet hvem Ida Hansen egentlig er. Bak de falske kontaktlinsene og det falske, lyse håret. Bak tvangshandlingene og den tjukke festningen hun har måttet gjemme seg bak i over tjue år. Utad er Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke, unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne, faktisk reell? Kort tid etter finner Ida en helt spesiell leke. En leke som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortid. En fortid hun ikke husker. Ida innser at hun må finne de fortrengte minnene, skal de finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men kan Ida stole på minnene? Kan hun i det hele tatt stole på noen rundt seg? På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss. Pusten hans kommer nærmere. Blåser som en flamme. Brenner hull i kinnet mitt. Vil han bite igjen nå? Bite bort biten. Den siste. Meg. Nei? Han hvisker tilbake at jeg har vært snill snill pike. At jeg fortjener en premie. Ordene hans kravler inn i øret mitt som kåte larver: «Du kan kalle meg Jan.»]]>