Diktene i denne samlingen er både klassiske og samtidsrettede, lyriske og illevarslende. Her finnes sonetter og blankvers, så vel som løsere former, og motiver hentet fra kunsthistorien og nyhetsbildet. Felles for dem alle er imidlertid ønsket om å gjenspeile både kontinuiteten og bruddene i sivilisasjonen, i de enkelte liv - sangen og katastrofen. ... men hvis det finnes noe ubesmittet som våker over alt som er og ser forbi de syke stjerneviddene, de golde, havarerte klodene, den skallebleke, sinnsforlatte månen, og ned i bølgene av hverdagsmørke, i fruktbarhetens slam og understrømmer, helt ned til våre blinde dypvannshjerter - tror du at Gud er mindre skremt enn oss?