Månekvinne er dikt om naturens storslagne krefter, ville dyr og planters bemerkelsesverdige kvaliteter, et menneskes taktskifte og forvandling dypt inne i en kjempemessig urskog. Kvinnen og månen hadde en pakt, men brått er den brutt. Hun kjenner knivstikk i eggstokkene og migrene i tinningen, forlater storbyen og begynner på en lang reise til en eldgammel skog. Her utøver trollkoner sine kunster, og bisonen vandrer fritt. Konene gir henne en hytte med jordvegger og røykhull i taket, og viser henne en natur full av muligheter for lindring, ekstase, overskridelse. I det frodige grønne lever hun i symbiose med alle naturens skapninger. Ikke all smerte forsvinner, men kroppen tilegner seg nye erfaringer og Månekvinnen forener seg med sine dyriske krefter.]]>