"Nederdrektig!" "En skamplett på landets litteratur!" Det var slike utsagn som møtte Byrons Don Juan ved utgivelsen i 1819; i dag regnes den til periodens hovedverker, en underholdende satire over menneskets muligheter, støpt i satirens glitrende form med en poetisk himmel over. Helten er ikke legendens onde forfører, men en ung mann som utsettes for skjebnens brå stormkast og som ustanselig faller for kvinners sjarm. Tråden i fortellingen sammenflettes med en rekke andre tråder - til sammen gir de et bilde av tidens moralske, religiøse, filosofiske, litterære, politiske, kulinariske, maritime, erotiske, nasjonale og internasjonale forhold. Mye er endret siden Byrons dager, men når man leser ham får man også av og til følelsen av at det bare er tilsynelatende. I sin moderne gjendiktning i ottava rima av det frodige og fremdeles livsfriske verket har Geir Uthaug skapt sin versjon av Byrons tekst, frekk i forhold til originalen, men like fullt i dyp ærbødighet for den. GEORGE GORDON, LORD BYRON (1778-1824) er et stort navn i litteraturhistorien. Gjennombruddet var Childe Harolds pilgrimsferd (1812). Siden fulgte en lang rekke populære episke og dramatiske dikt. Over hele Europa ble Byrons navn symbol på liberale frihetsideer. Hans eget liv var preget av kamp, oppbrudd og en fri livsstil som skapte forargelse. En tid var han London-sosietetens yndling, før han ble utstøtt fra det gode selskap og reiste i frivillig eksil i Italia. Byrons litterære berømmelse toppet seg med Don Juan (1819-23). Verket ble noe av en prøvesten på hvor langt en kunstner kan gå. Byrons siste år var viet den greske motstandkampen mot tyrkisk dominans. Han reiste til Hellas for personlig å ta del i kampene. Han døde i Missolonghi av giktfeber i 1824 og ble gravlagt i England under gamle eketrær.