Hovedtema i boken er metoder for å identifisere, isolere og overføre gener for fremstilling av genmodifiserte landbruksplanter (GMOs). Genmodifiserte landbruksplanter dyrkes i store deler av verden og utgjør et betydelig bidrag til global forsyning av mat og dyrefôr. Plantene får tilført gener fra ulike organismer for å forbedre egenskaper som avling, kvalitet og resistens mot sykdom og miljøstress. I tillegg har resistens mot sprøytemidler for ugressbekjempelse spilt en stor rolle i utviklingen av sortsmaterialet. Kommersiell plantebioteknologi startet i USA på 70-tallet og boken beskriver utviklingen fra de første metodene for genoverføring til dagens metoder for å identifisere alle genene i en planteart, såkalt genomsekvensering. Metodene illustreres med eksempler fra kommersiell bioteknologi så vel som fra forfatterens egen tidlig forskning i Norge og i USA på gener som styrer kornfrøutvikling til nylig genomsekvensering av brødhvete. Den norske politiske prosessen på 90-tallet som i praksis førte til forbud mot genmodifiserte landbruksplanter beskrives i et eget kapittel. De vanligste genmodifiserte plantesorter som mais, soyabønne og bomull har heller ikke vært aktuelle for dyrking i Norge. Nylig har en forbedret metode for genredigering (CRISPER) ført til fornyet debatt om oppmyking av regelverket for genmodifisering. Forhåpentligvis vil denne boken bidra til en informert debatt om temaet. Teksten krever ikke spesialkunnskap om gener; «Metodebokser» bak i boken gir forenklede beskrivelser av de viktigste genteknologiske prinsipper og metoder. Forfatteren er utdannet i genetikk fra Universitetet i Oslo (UiO) med landbruksvitenskapelig doktorgrad fra Norges Landbrukshøyskole (NLH nå NMBU). Han arbeidet i det norske bioteknologiprogrammet ved UiO og NLH i en tiårsperiode, og fra 2001 ved bedriftene Pioneer Hi-Bred DuPont og Monsanto i USA, før han kom tilbake til Norges miljø-og biovitenskapelige universitet NMBU, hvor han er professor emeritus.