Gjennom fem kapitler tar Finn Olstad for seg fasene i demokratiutviklingen i Norge fra 1814-grunnloven til i dag. Den første, embetsmannsstatens eliteregime, gir han betegnelsen «det politiske formynderskap». Videre tar han for seg den tidlige arbeiderbevegelsen og kampen for allmenn stemmerett for menn (et neglisjert historisk problemfelt, ifølge forfatteren), de anti-demokratiske bevegelsene i første del av det 20. århundre, samt det Olstad kaller «den politiske maskin», som betegner sosialdemokratiets hegemoni. I våre dager uthules det folkelige demokratiet fra to kanter, påpeker Olstad, nemlig ved avståelse av nasjonal suverenitet gjennom «globalisering» og ved overføring av beslutningsmakt fra det politiske til det juridiske feltet. Dette får forfatteren til å spørre: Er vi på vei mot en ny embetsmannsstat? "... en rik, tankevekkende og kunnskapsrik debattbok, med et brennende engasjement for folkelig deltakelse og demokrati."Bjørgulv Braanen, Klassekampen]]>