Hvilke ringvirkninger har lovkravet hatt nasjonalt og internasjonalt? Har holdningene blant norske næringslivsledere endret seg? Og har flere kvinner i styrene gitt flere kvinner i ansatt ledelse?I denne boka presenterer forfatterne den første brede undersøkelsen av virkningene av det norske lovkravet om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer. Målet med boka er å bidra til analyse, kunnskap og refleksjon om betingelsene for likestillingsutvikling i næringslivet og om kjønnskvotering som likestillingspolitisk virkemiddel.På den ene siden er virkningene av kjønnsbalanselovgivningen relativt moderate. Smitteeffektene fra styre til ledelse er begrenset. På den annen side har andelen kvinner i styrene for noen av landets mest sentrale selskaper gått fra nesten total mannsdominans til bortimot kjønnsbalanse. I tillegg har lovkravet om kjønnsbalanse i næringslivsstyrer spredt seg til en rekke andre europeiske land. Den norske kvoteringslovgivningen har påvirket pågående internasjonale debatter om kjønnsbalanse i økonomisk beslutningstaking i lys av rettferdighet, demokrati og utnyttelse av samfunnets menneskelige ressurser.Boka er skrevet for næringslivets og arbeidslivets aktører, studenter, forskere og for en opplyst samfunnsdebatt om likestillingspolitiske utfordringer i samfunns- og næringsliv. Den er redigert av sosiolog Mari Teigen. De øvrige bidragene i boka er skrevet av sosiologer og økonomer.]]>