Dette er den siste av seks bøker i CULCOM-serien om «Det transnasjonale Norge». Den stiller det ambisiøse spørsmålet «Hva er et samfunn?» mot et bakteppe av sosiale og kulturelle endringsprosesser. På samme måte som 1800-tallets sosialteoretikere skrev i grenseflaten mellom jordbruks- og industrisamfunnet, blir spørsmålet om samfunnet i dag reist på bakgrunn av globalisering og migrasjon. Dagens norske samfunn er verken tydelig avgrenset eller kulturelt homogent. Spørsmålet er hva som holder det sammen. Hylland Eriksen argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig at offentlige institusjoner og infrastrukturen, altså «systemet», fungerer. For at et samfunn skal opprettholdes, må det også gi innbyggerne tilhørighetsfølelse. Det må finnes samlende symboler og felles ritualer. Det må eksistere veikryss og møtesteder. Det er også nødvendig å finne en passende balanse mellom krav om likhet og rett til forskjell.I en diskusjon av samfunnsbegrepet er det naturlig at ordet integrasjon står sentralt. Imidlertid er det nødvendig å skille mellom sosial og kulturell integrasjon. En person kan være godt sosialt integrert og dårlig kulturelt integrert eller omvendt. Dersom deltagelse i arbeidslivet er viktig for integreringen, er mange innvandrere bedre integrert enn mange etnisk norske. «Samfunn» er en intellektuell reise gjennom dagens kulturelt komplekse Norge, hvor forfatteren underveis foreslår begreper som «kulturell osmose», «grenseflater» og «semantisk kjerne» for å fange det særegne ved det tidlige 21. århundre. Mange paradokser dukker opp underveis. Kulturen blander seg mer enn noen gang, og samtidig markeres grenser mellom grupper tydeligere enn tidligere. Globaliseringen skaper både åpenhet og tilbaketrekning. De mange variantene av det norske språket samler og splitter. Og ingen vet hva 17. mai betyr lenger, men alle er enige om at det fremdeles er landets viktigste offentlige ritual. Samtidens viktigste praktiske ferdighet er kanskje kunsten å bygge om skuta på åpent hav.]]>