Ved å studere andre samfunn, lærer vi noe vesentlig ikke bare om andre menneskers verdener, men også om oss selv. I en viss forstand går det an å si at antropologer gjør det velkjente eksotisk og det eksotiske velkjent gjennom sammenligning og bruk av komparative begreper. Det viser seg nemlig at tilsynelatende like fenomener er ganske forskjellige hvis man ser etter, og at likheter kan komme til syne også når man studerer slående forskjellige uttrykk for den menneskelige tilværelse. Sosialantropologien stimulerer den intellektuelle fantasien. Den tilbyr både verktøy å tenke med og et svimlende mangfold av menneskelige væremåter å tenke på. Denne utgaven er fornyet på flere måter. Bortsett fra generelle oppdateringer og justeringer, er strukturen noe endret av pedagogiske grunner, og noen større temaer er kommet til. Nye kapitler omhandler klima, natur og medisinsk antropologi. Kulturell kompleksitet, identitetspolitikk og globalisering har dessuten fått en mer fremtredende plass, og det samme gjelder digitalisering, som nå påvirker praktisk talt alle samfunn i verden.]]>