«Den kybernetiske hypotesen» er en vitenskapshistorisk gjennomgang av hvordan kybernetikken utviklet seg til å bli det ledende styringsparadigmet i etterkrigstiden. Boka undersøker kybernetikkens bakenforliggende ideologi og maskinmessige menneskesyn. Den forsøker å fornye den kritiske analysen av det kapitalistiske moderne samfunnet, og foreslår også strategier for å gjøre motstand mot de totaliserende teknikkene. Da «Den kybernetiske hypotesen» første gang ble publisert i Tiqquns andre nummer i 2001, var internett ennå i sin barndom, og samfunnsanalysen i artikkelen kunne virke som noe av en spissformulering. Den gjennomgripende digitaliseringen av samfunnet siden den gang har gjort påstandene skremmende aktuelle. Den kybernetiske hypotesen tar opp noen helt fundamentale spørsmål om en utvikling mange oppfatter som uomgjengelig og selvsagt. Tiqqun var et fransk radikalt filosofitidsskrift som kom i to fyldige numre fra 1999 til 2001. Tidsskriftet ble skrevet og utgitt av et anonymt kollektiv, med undertittelen Organe du parti imaginaire (Organ for det imaginære parti), og inneholdt artikler som var en blanding av teoretisk kapitalismekritikk og oppfordring til forskjellige former for politisk aktivisme, med en målsetning om «å gjenskape betingelsene for et annet fellesskap». Tiqqun ble kjent for en større allmennhet etter at ni medlemmer av et anarkistisk autonomt kollektiv ble arrestert i den franske landsbyen Tarnac i 2008, en sak som vakte sterke reaksjoner blant venstreintellektuelle i Frankrike.