PIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når eleveneer blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav.Denne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse.Redaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.]]>