Omgangsskolelæreren blir ofte fremstilt som en stakkarslig figur. Hvordan oppstod denne forestillingen? Hvordan var det egentlig å undervise i allmueskolen på landet? Læreren skulle delta i arbeidet med elevenes religiøse danning ved å lære dem å lese, for leseferdighetene var nøkkelen til den kristelige opplæringen som skolen skulle bidra til. For å forstå skoleholderens vilkår i første halvdel av 1800-tallet, er det nødvendig å se nærmere på hvordan allmuen erfarte å bli trukket inn i ukjent farvann, en skriftkultur i vekst. Både elever og lokalt rekrutterte lærere i den norske allmueskolen måtte forholde seg til det danske bokspråket. For dem var dansk et fremmedspråk. Det var en avgrunn mellom det lokale talemålet og bøkenes tekster. Dette, kombinert med at tekstene handlet om vidløftige trosspørsmål, skapte vanskelige vilkår for undervisning. Boka er basert på et fyldig materiale. Fortellinger fra Norsk Folkeminnelags skrifter, selvbiografier, bygdebøker og lokal skolehistorie gir et unikt innblikk i skolehverdagen med dens konflikter og triumfer. Det var en praksis preget av disiplin og underordning, men også av motstand og alternative lesemåter.