Denne boken handler om etiske aspekter ved ulike pedagogiske praksiser. Pedagogikk dreier seg ikke bare om hva som er effektivt, men også hva som er godt. Forfatterne i boken forstår pedagogisk etikk på en ny måte. Tradisjonelt har man startet med etiske teorier og så anvendt disse på pedagogiske situasjoner og dilemmaer. Tanken i denne boken er at de etiske ressursene finnes i og i forlengelsen av de pedagogiske praksisene. På forskjellig vis starter derfor kapitlene i ulike pedagogiske praksiser. Gjennom teoretisk informerte analyser av disse skriver forfatterne frem etiske ressurser. Boken foreslår at dette kan skje på tre måter: gjennom artikulasjon, forstyrrelse og ekspansjon av praksisene. Ulike pedagogiske praksiser og aspekter blir analysert: Barnehager, spesialpedagogikk, lærebøker, lærerprofesjonens profesjonsetiske plattform, den flerkulturelle skolen, holdningsdannelse, skolegården, fortellinger, religiøst mangfold og mer. Boken henvender seg til lærere i skole og barnehage, pedagogiske ledere, lærerutdannere, forskere innenfor både pedagogikk og etikk, og studenter ved ulike pedagogiske utdanninger. Redaktører er Geir Afdal, professor ved Det teologiske menighetsfakultet, Åse Røthing, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Espen Schjetne, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold]]>