Den nederlandske journalisten Joris Luyendijk visste like lite om bankingmiljøet som folk flest: nærmest ingenting. Finansfolk, tenkte han, var hjerteløse haier, drevet av konkurranseånd og tørst etter stadig større bonuser. Så fikk han et oppdrag av The Guardian om å intervjue bortimot 200 sjefsbankere og investeringsmeglere i London City, Europas finanssentrum. Flertallet av dem han snakket med, ønsket å være anonyme, men gjennom samtalene kom han innenfor taushetskodene og fikk avslørt hvordan bransjen egentlig fungerer. Fraværet av medmenneskelighet er påtakelig, det samme gjelder mangelen på jobbsikkerhet, og kravet om hele tiden å være tilgjengelig setter en stopper for naturlige familieforhold. Mange av informantene stilte seg også undrende til mange banklederes inkompetanse og hvordan hele finanssenteret er på vei ut av kontroll. Siden finanskrisen i 2008 kan det virke som om sektoren ikke har lært stort verken om etikk eller risikovurdering, og at den nå beveger seg i en runddans som kan ende i et nytt krakk, likt det vi opplevde med Lehman-brødrenes fall i USA. Etter samtalene med investeringsmeglere stiller Luyendijk spørsmålet: Tenk om hele problemet med bankingmiljøet ikke er meglerne selv, men systemet rundt?