Velkommen til sjette utgave av magasinet Rettssikkerhet? I denne utgaven belyses rasisme og fordommer mot mennesker med flerkulturell bakgrunn i rettsstaten, og konsekvensene dette får i domstolene. Da jeg stod midt i en straffesak, hvorav to lovbrudd fra DNB og til sammen ti lovbrudd fra politiets etterforskere, politiadvokaten og førstestatsadvokaten fikk meg uskyldig dømt, var det mange av mine nærmeste som stilte følgende spørsmål: “Sonia, handler dette om at du har et utenlandsk etternavn? Er det fordi du er halvt karibisk at du blir behandlet så grovt?” I lang tid tenkte jeg at det ikke kunne være så banalt. Vi er tross alt intelligente og dannede mennesker i dette landet. Så havnet jeg i tingretten, der politiets etterforsker uoppfordret og helt ute av kontekst begynte å snakke om "utlendinger" til dommeren og legdommerne. Jeg oppdaget at politiets to etterforskere hadde manipulert tallene fra bedriften min for tingretten og presenterte falske tall i sin bevispresentasjon. Begge var etnisk norske kvinner. Politiadvokaten var etnisk norsk. Det samme var tre dommere i tingretten. De tre dommerne i lagmannsretten som ga avslag på ankesøknaden uten først å undersøke bevisdokumentasjonen, hadde også etnisk norske navn. Samtlige ledere i Borgarting lagmannsrett og samtlige dommere i Høyesterett har etnisk norske navn og utseendet til etniske nordmenn. Hvilken effekt har denne ensrettede monokulturen på beslutningene som tas i rettsstaten Norge? Når jeg forteller mine etnisk norske venner om denne saken sier de ting som: “Det er forferderlig det du har blitt utsatt for, men tross alt bor vi i en sterk rettsstat!” Når jeg forteller mine flerkulturelle venner om denne saken, sier de ting som: “Du trenger ikke fortelle meg om maktovergrep fra den norske staten. Det vet jeg alt om.” Det er for mange slike historier til at det kan være tilfeldig. I denne utgaven kan du lese om rasisme og kulturrasisme i rettsstaten Norge, og hvordan den får uskyldige mennesker dømt.