I denne utgaven belyses rasisme og fordommer mot mennesker med flerkulturell bakgrunn i rettsstaten, og konsekvensene dette får i domstolene.Da jeg stod midt i en straffesak, hvorav to lovbrudd fra DNB og til sammen ti lovbrudd fra politiets etterforskere, politiadvokaten og førstestatsadvokaten fikk meg uskyldig dømt, var det mange av mine nærmeste som stilte følgende spørsmål:“Sonia, handler dette om at du har et utenlandsk etternavn? Er det fordi du er halvt karibisk at du blir behandlet så grovt?”I lang tid tenkte jeg at det ikke kunne være så banalt. Vi er tross alt intelligente og dannede mennesker i dette landet. Så havnet jeg i tingretten, der politiets etterforsker uoppfordret og helt ute av kontekst begynte å snakke om "utlendinger" til dommeren og legdommerne.Jeg oppdaget at politiets to etterforskere hadde manipulert tallene fra bedriften min for tingretten og presenterte falske tall i sin bevispresentasjon. Begge var etnisk norske kvinner. Politiadvokaten var etnisk norsk. Det samme var tre dommere i tingretten. De tre dommerne i lagmannsretten som ga avslag på ankesøknaden uten først å undersøke bevisdokumentasjonen, hadde også etnisk norske navn. Samtlige ledere i Borgarting lagmannsrett og samtlige dommere i Høyesterett har etnisk norske navn og utseendet til etniske nordmenn. Hvilken effekt har denne ensrettede monokulturen på beslutningene som tas i rettsstaten Norge?Når jeg forteller mine etnisk norske venner om denne saken sier de ting som:“Det er forferderlig det du har blitt utsatt for, men tross alt bor vi i en sterk rettsstat!”Når jeg forteller mine flerkulturelle venner om denne saken, sier de ting som:“Du trenger ikke fortelle meg om maktovergrep fra den norske staten. Det vet jeg alt om.”Det er for mange slike historier til at det kan være tilfeldig. I denne utgaven kan du lese om rasisme og kulturrasisme i rettsstaten Norge, og hvordan den får uskyldige mennesker dømt.]]>