Endelig har den mest ruvende skikkelse i Kristiansund på 1800-tallet fått sin biografi og analyse: Klippfisk-kongen Nicolay H. Knudtzon III (1816-1895). Theodor Caspari kalte ham "mannen med løveansiktet", andre har kalt ham kristiansundskongen eller rik-Knutsen. I løpet av hans levetid ble folketallet i Kristiansund seksdoblet. De grep som skulle til, var: - Å ta i bruk ny teknologi, representert ved valset stål, til lufttett emballasje for direkte eksport til Sør-Amerika, hurtigseilende fartøy og nye transportruter - Inngående markedskunnskap, fokus på salg og skreddersøm. Det gjelder å kjenne kundens luner, ikke minst innen emballasje og detaljerte spesifikasjoner. Han hadde et globalt korrespondent-nettverk. - Utvikling av nye markeder, ved tilgang på interne spanske og brasilianske utenriks-etterretninger. Som konsul for begge land visste Knudtzon når utvandring fra Europa til Sør-Amerika fant sted, og kunne stå klar med den foretrukne kvalitet når kjøperne innfant seg. Konkurransen fra nord-amerikanske produsenter var tøff. - Handel med komplementære varer. Knudtzon handlet med det meste, for å utnytte kapasitet i frakt og omsetningsledd og i vertikal integrasjon - ved å opprette offentlige dampskipsruter og å eie skog, sagbruk og drive emballasjeproduksjon. Mangelen på trekasser var i perioder den begrensende faktor i eksporten. - Han fulgte Just In Time-prinsippet, ved til enhver tid å kjøpe opp klippfisk i ulike produksjonsstadier, slik at fisken og kjøperen var moden samtidig. - Klippfiskeksporten var organisert som ei næringsklynge, der aktørene stimulerte hverandre ved kreativ konkurranse og stadig innovasjon i et organisk samspill. Inngangsbilletten var å vise seriøsitet og å ha nødvendig finansiering på plass. Knudtzon organiserte bankvesenet i byen og garanterte personlig for innskuddene.