Adam Smiths "Nasjonenes velstand" er regnet som en av de viktigste bøkene i verdenshistorien. Ikke bare siteres forfatteren jevnlig i økonomiske debatter i media. Nesten hver eneste lærebok i økonomifaget har minst ett avsnitt om Adam Smith og begrepet "den usynlige hånd". Adam Smiths banebrytende samfunnsøkonomiske hovedverk kom ut i 1776. Verkets innflytelse skyldes ikke minst at utgivelsen førte til at økonomifaget ble etablert som en selvstendig disiplin. Det ble i lang tid et utgangspunkt for videre økonomisk forskning. Adam Smith formulerte også det teoretiske grunnlaget for markedsøkonomien. Når hver enkelt handler ut fra sin egeninteresse, ville konkurransen som "en usynlig hånd" lede utviklingen til beste for alle, og motvirke monopolisering, høye priser og lave lønninger. Adam Smith argumenterte for at de frie markedskreftene er selvregulerende, idet enhver, som handler i strid med markedets interesser og ønsker, blir økonomisk straffet. "Nasjonenes velstand" er et enormt verk.Dette bindet omfatter de to første bøkene. De inneholder Smiths økonomiske teorier. Det er gjerne den delen av verket som dagens økonomer befatter seg med. "Nasjonenes velstand" ble en stor suksess da det kom ut i 1776, og ble utgitt i fem reviderte opplag mens Smith levde. Den norske oversettelsen baserer seg på den siste utgaven som kom fra forfatterens hånd. Bok 1 tar utgangspunkt i arbeidsdelingen i en markedsøkonomi som drivkraft for økonomisk vekst, og markedsstørrelsens betydning for arbeidsdelingen. Smith tar utgangspunkt i at befolkningens totalearbeidsinnsats er kilden til et lands faktiske velstand. Bok 1 omhandler videre teorier om betalingsmidler, prisdannelse under fullstendig konkurranse og monopol, faktorpriser for arbeidskraft, kapital og grunneiendom, emner som vi i dag typisk regner til mikroøkonomien. Noen emner er av makroøkonomisk karakter, som for eksempel prisindekser for å måle velstandutviklingen og fordelingen av verdiskapning på samfunnsklassene. Adam Smith leverte i tillegg det vi i dag vil kalle sosiologiske analyser av maktrelasjonene i samfunnet, ved bl.a. å vise hvordan arbeidsgiverne og arbeiderne kjempet om verdiskapningen. Bok 2 omhandler i stor grad teorier om makroøkonomiske emner. Her finner vi bl.a. beskrivelser av ulike former for kapitaler, deres rolle i det økonomiske kretsløpet, og effekten av ulike former for kapitalanvendelse. Det finansielle systemet er beskrevet i forhold til pengepolitikk og rentepolitikk. Betydningen av kapitalakkumulasjon gjennom sparing er et fremtredende tema. Bemerkelsesverdig er også definisjonene av det vi i dag ville kalle brutto og netto nasjonalproduktets innhold.