I denne boka vert det sett spørsmålsteikn ved ein måte å reflektere på som inneber at all refleksjon er like gyldig. Med utgangspunkt i ei empirisk undersøking av refleksjon i norsk førskulelærarutdanning syner forfattaren korleis refleksjon artar seg i rettleiingssituasjonar. Gjennom observasjonar av rettleiingssamtalar og intervju med studentar og lærarutdannarar går det fram at refleksjon tener som forsterking og spegling av det ein alt veit. Refleksjonen vert kraftlaus. Forfattaren argumenterer for eit viktig skilje mellom det ho kallar refleksjon som djuptenking, retta mot meir av det ein alt veit, og refleksjon som grunnlag for å overskride det eksisterande, ein kraftfull refleksjon. Har register og litteraturliste.