I flere tiår har begrepet tidslinje spilt en sentral rolle i beskrivelsen av tidsuttrykk i mange tegnspråk. Tidslinjer beskrives ofte som linjer i rommet rundt en tegnspråksbruker. De brukes til å referere til tid på en systematisk måte, for eksempel ved at tegn som uttrykker framtid artikuleres "langs en tidslinje som strekker seg framover i rommet foran tegnspråkbrukeren". I boka Spatial Paths Representing Time: A Cognitive Analysis of Temporal Expressions in Norwegian Sign Language utvikler Kari-Anne Selvik en ny teoretisk tilnærmingsmåte til analysen av tidsuttrykk i tegnspråk. Hun viser hvordan sentrale ideer utviklet innenfor tre hovedretninger i kognitiv lingvistikk (Cognitive Grammar, Conceptual Blending Theory og Conceptual Metaphor Theory) kan øke vår forståelse av tidsuttrykk og tidslinjer. I kognitiv lingvistikk beskrives grammatikk i lys av allmenne kognitive prosesser. I tråd med dette hevder Selvik at tidslinjer ikke bør forstås verken som fysiske linjer eller som uavhengig eksisterende objekter i grammatikken. Hun foreslår i stedet at "linjene" oppstår som generaliseringer ('skjemaer') over forekomster av tidstegn med ulike bevegelsesretninger. 'Skjemaene' ses som metaforer der tid på en systematisk måte representeres som utstrekning og retning i rommet.