Først artikkel handler om det litterære programmet hans. Det er basert på artikler og stoff fra omkring utgivelsen av Sult. På slutten av 1900-tallet er han i tvil om hva han skulle satse på. Derfor er en artikkel om angrepet på predikanten Lars Oftedal med. Den viser Hamsun på det mest krakilske som artikkelforfatter. Ikke uten talent for det journalistiske. Forholdet mellom Laxness og Hamsun får fram det mest typiskehos personene i Hamsuns bøker, de er kuet, undertrykt og på mange måter blir de herjet med i forfatterens ironiske språkspill. Isak i Markens Grøde er et tydelig eksempel på det. Som ukjent forfatter tok han alle midler i bruk for å markedsføre seg selv, og det før han hadde vært i USA. Da han kom tilbake derfra, etter det andre besøket, hadde han lært seg kunsten å posisjonere seg, å finne det ståstedet hvor han ble sett best og hvorfra alle kunne høre han. Det er Knut Hamsun som taler og retoriker. 1 1935 meldte både Knut Hamsun og hans kone Marie seg ut av forfatterforeningen. De viet all tid fram til slutten av den andre verdenskrig og den tyske invasjonen av Norge, til å gå til rasende angrep på alle som ikke trodde på Hitler og alle de andre nazistiske lakeiene i Norge og Europa. Dette var et feilgrep som ekteparet Hamsun neppe forsto rekkevidden av. Feilgrepet er også det springende punktet om all diskusjon omkring Knut Hamsun som dikter, politiker og menneske.