Vaskeseddel Knut Nydal viser hvordan den norske antirasistiske bevegelsen vokste fram hovedsakelig som et venstresideprosjekt fra midten av 70-tallet. Bevegelsen utviklet seg til å bli et selvstendig sosialmoralsk og politisk felt som hadde sine entreprenører, aktivister og tilhengere og et reelt mobiliseringspotensial. Ved å følge den antirasistisk bevegelsens utvikling i Norge, viser Nydal hvordan tilførslene av sterke ideologisk impulser fra britisk og fransk antirasisme ble bestemmende for den særnorske utviklingens ideologi og praksis. Nydal legger vekt på å analysere utviklingstrekk både ved aktørenes fortolkninger og handlingsrepertoar og deres sosiale bakgrunn. Han viser hvordan den norske antirasistisk bevegelsen, som fikk sitt diskursive gjennombrudd i 1983, på få år utviklet seg til å bli en bevegelse med bred oppslutning i flere lag av befolkningen. Innen 1987/88 hadde bevegelsen karakter av geografisk spredning, ungdomsdeltakelse og innvandrerdeltakelse og den fikk tilslutning fra en rekke etablerte organisasjoner i det norske samfunnet. Resultatene kan dermed sies å være et korrektiv til de oppfatninger og posisjoner som hevder at de kollektive bevegelser befinner seg "på sotteseng" i et postmoderne samfunn. Boken har to overordnede siktemål: å bidra til den tverrfaglige debatten om de nyere sosiale bevegelsene og å skrive historien om framveksten av norsk antirasisme. Således kan boken sies å være et sosialhistorisk bidrag til å formidle historie nedenfra - knyttet til aspekter ved framveksten av det flerkulturelle samfunnet og ved innvandreraktørers perspektiver.