I dette tobindsverket trekkes de lange linjene gjennom 400 års sørlandsk skipsfartshistorie. De maritime næringene i form av skipsfart og skipsbygging, handel og håndverk, oljeindustri og en rekke andre støttenæringer har påvirket ikke bare Sørlandets økonomiske utvikling og bosetningsstruktur, men også i høy grad levekårene og kulturen i landsdelen. Bind I dekker perioden 1600-1920. På 1600-tallet var det hollenderne som dominerte handelen og skipsfarten på Agderkysten. På 1700-tallet ble egdene herrer på egen flåte samtidig som farten på Storbritannia fikk stadig større betydning. Skipsfarten opplevde en eventyrlig vekst utover på 1800-tallet, før den store internasjonale krisen slo inn over landsdelen på 1870-tallet. Rederne i sør holdt fast ved seilskipene inn i den siste høykonjunkturen under første verdenskrig. I andre deler av landet, derimot, hadde dampskipene i langt større grad vunnet innpass. Da krisen kom i 1920-årene, nådde skipsfartsnæringen et lavmål.]]>