Denne boken dekker 1200 års norsk historie. Den tar utgangspunkt i det den nordnorske stormannen Ottar på slutten av 800-tallet kalte «nordmennenes land», og slutter med å drøfte tendenser til et flerkulturelt samfunn i vår tids globaliserte verden.«Grunnbok i norsk historie» er skrevet av fire historikere ved Universitetet i Bergen. De samler fremstillingen om hovedtrekk og hovedlinjer i den norske samfunnsutviklingen frem til i dag, og er spesielt opptatt av samspillet mellom demografisk, økonomisk, sosial og politisk utvikling.Professor emeritus Knut Helle tar for seg utviklingen fra vikingtiden til 1536. Perioden omfatter både veksttiden frem til og med høymiddelalderen, da den første norske statsdannelsen tok form, og senmiddelalderen. Da gikk Norge inn i nordiske unioner og svartedauden innledet en vending i den økonomiske og sosiale utviklingen.Professor Ståle Dyrvik beskriver Norge under foreningen med Danmark fra 1536 til 1814. Han viser hvordan det tidlig moderne norske samfunnet gjennomgikk en omfattende og vekstpreget utvikling i løpet av disse knappe 300 årene. Begivenhetene i det dramatiske året 1814 innebar overgangen fra autoritært enevelde til demokrati. Professor emeritus Edgar Hovland skriver om gjenreisingen av Norge som stat, nasjonsbyggingen og den politiske, sosiale og økonomiske moderniseringsprosessen i perioden 1815-1945.Professor Tore Grønlie analyserer velstandsutviklingen fra 1945 til våre dager og politiske, økonomiske og internasjonale forutsetninger for den. Sentralt i fremstillingen er spørsmålet om liberaliserings- og globaliseringsprosesser de siste tiårene har endret Norge.«Grunnbok i norsk historie» er skrevet for historiestudenter ved norske universiteter og høgskoler, men andre historieinteresserte vil også ha utbytte av å lese boken. Den er en videreføring av "Grunntrekk i norsk historie" (1991), men særlig samtidshistorien er utvidet og nyskrevet.«Det er blitt et solid og gjennomarbeidet historieverk som vil leses av historiestudenter mange steder, i mange år. [...] Boken er så bredt anlagt at den kan leses av historieinteresserte som slipper å telle studiepoeng.»Thomas Boe Hornburg, Aftenposten juni 2013«Velskrevet og innbydende oversiktsverk» Ole Kallelid, Utdanningsnytt.no]]>