Mangel på kunnskap om de internertes identitet har til nå gitt et fortegnet bilde av hvem de var og hvor mange som faktisk ble internert. Dødsdommen utsatt – internerte fra Jugoslavia i nazi-leirene i Norge dokumenterer et omfanget langt større enn tidligere påstått, noe som gir et nytt bilde av forholdene i de norske interneringsleirene og bruken av tvangsarbeidere. Dødsdommen utsatt – internerte fra Jugoslavia i nazi-leirene i Norge 1942–1945 er basert på til nå utilgjengelige historiske kilder og utfordrer den offisielle beretningen om hva som skjedde i krigsårene i Norge, noe som også vil kunne påvirke synet på Balkan-krigene på 1990-tallet og folkemordet i Bosnia.]]>