«Selvbiografien gjør opprør mot tanken om å være sperret inne i Auschwitz på livstid. Full av livsbegjær og ivrig fortellerglede demonstrerer Levi at selv ikke den mest grusomme hendelsen bør få lov å være hele sannheten om et livsløp. […] 40 år etter hjemkomsten dukker Auschwitz opp på nytt som et altoverskyggende anliggende. En håndfull problemstillinger knyttet til leiren synes å ha forfulgt forfatteren i alle årene, og nå gjør han opp status i en essaysamling som prenter seg dypt inn i leseren.»
- Henrik Keyser Pedersen, Klassekampen