Arbeiderbevegelsens kulturhistorie i Rogaland. For første gang utgis ei bok som i full bredde tar for seg arbeiderbevegelsens kulturhistorie i Rogaland. Forfatteren Gunnar Roalkvam er på hjemmebane når han skriver grundig og interessant om et tema som for mange er lite kjent. Kort sagt er det livsformen eller hverdagskulturen til arbeidere og småkårsfolk i perioden fra ca. 1880 og fram til 1940 som står i fokus. Kampen for å hevde arbeiderklassen og arbeiderklassens kultur og demokratiske rettigheter er sentral. Arbeideridretten, med utgangspunkt i de mange lag i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF), har fått bred omtale. Det samme har forbrukersamvirket. Men også arbeideraviser og opplysningsvirksomhet, teater, sang, musikk og korpsvirksomhet og de mange 1. mai-arrangementene er viet stor oppmerksomhet. En viktig forutsetning for den kulturelle blomstringen var etableringen av Folkets Hus i byene og på de større tettstedene i fylket, et tema som får bred dekning i boka - også bildemessig. Boka vever arbeiderkulturen inn i den generelle og politiske historien nasjonalt og lokalt. Også innad i arbeiderorganisasjonene var det dragkamper om strategi og retningsvalg på kulturområdet. Skulle arbeiderne skape sin egen kultur, eller påvirke den eksisterende hovedkulturen innenfra? Nærhet til ulike utviklingstrekk og hendelser følger også av presentasjoner av en rekke personer som har bidratt til utbredelsen av arbeiderkulturen i Rogaland. Det er lagt vekt på geografisk bredde i presentasjonen. Byene Stavanger, Haugesund, Sandnes og Egersund har fått god plass. Men arbeiderkulturens innhold og utvikling i Sauda, på Jørpeland, Ålgård og flere andre steder rundt i fylket er også beskrevet til dels utførlig i boka. Et omfattende bildetilfang utfyller dette bildet. Forfatteren gir også noen svar på spørsmålet om hvor det ble av arbeiderkulturen etter krigen. Her er utviklingstrekk som demokratisering og utbyggingen av velferdsstaten sentrale forklaringsfaktorer.