I perioden 1815-70 stod Europa sterkere enn noensinne før eller senere. Vår verdensdel betraktet seg da også som jordens selvfølgelige sentrum. Etter den politiske omvelningen i Frankrike og den eksplosive industriveksten i England opplevde Europa ekspansjon på nesten alle områder . i befolkning, teknikk, økonomi og kultur. Kløften mellom Vesten og den øvrige verden utvidet seg; de ikkeeuropeiske kulturene klarte vanskelig å motstå presset. Samtidig forvandlet det gamle Bygde- og Småby-Europa seg. Industrialismen skapte ikke bare nye måter å fremstille varer på, men også nye varer og tenkemåter. En ny samfunnsklasse, borgerne, vokste fram og kjempet med godseiere og embetsmenn om samfunnsmakten. Men borgernes stilling ble snart truet av arbeiderne, selve forutsetningen for deres fremgang. Tross kriger og samfunnskonflikter syntes fred og fremskritt å prege tiden. Den rådende livsstemningen var optimisme. Uten skrupler gikk europeerne til offensiv mot den øvrige verden for å gi resten av menneskeheten del i sin sivilisasjons velsignelser. Imperialismens tidsalder stod for døren.