Denis Diderot (1713-1784) er en av opplysningstidens mest spennende skikkelser. Hans intellektuelle appetitt var enorm, og han var drevet av nye måter å tenke og leve på. I tillegg til å være en av de mest betydningsfulle opplysningsfilosofene, var Diderot også forfatter, encyklopedist, vitenskapsteoretiker og kritiker. Som person var han utadvent, kritisk og ettertenksom. Han var en fritenker som utfordret og provoserte og i perioder levde han et omflakkende bohemliv. Diderots hovedverk - Encyklopedien - er verdens første moderne leksikon, som i selve sin idé oppsummerer mye av opplysningstanken. Under arbeidet med Encyklopedien opptrer Diderot som intellektuell, skribent, entreprenør, redaktør og direktør på én gang, og vi kan vanskelig forestille oss hvilken energi og entusiasme som ligger bak dette arbeidet. «Det første skritt mot filosofien er vantro.» Denis Diderots siste ord før han døde i 1784 «Vil man ha et innblikk i opplysningstidens ideer, så kan det være lurt å begynne med Diderot, og vil man ha et overblikk over Diderots tankeverden, så vet jeg ikke noe bedre sted å starte enn med Anne Beate Maurseths nye bok Opplysningens sjonglør.» Arr - idéhistorisk tidsskrift ANNE BEATE MAURSETH, født 1972, er dr. art. i allmenn litteraturvitenskap. Hun disputerte på avhandlingen L'Analogie et le probable: deux configurations dans la pensée et l'écriture de Denis Diderot i 2003. Avhandlingen er nå under utgivelse på forlaget Studies on Voltaire and the Eigteenth Century i Oxford. Maurseth har skrevet en rekke artikler om opplysningstiden, moderne litteraturteori og franske forfattere. Opplysningens sjonglør er hennes første bok på norsk.