I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tyskjødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene – skrekk eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs’ stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas’ tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleg gelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin. Språk og eksil står sentralt også i Cassins studie av Arendt, som fortsatte å «bo» i sitt tyske mors mål til tross for at fedrelandet var blitt ubeboelig, og som nettopp insisterte på viktigheten av å skille morsmål fra fedreland. Med Arendts refleksjoner som omdreiningspunkt utvikler Cassin ansatsene til en teori som betrakter eksilanten og flyktningen som modell for det politiske. Design: Marte Meling Enoksen Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, over settelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk.