Forfatteren vokser opp i en tradisjonell familie i det vestafrikanske landet Togo og er 16 år da han kommer over en bok om Grønland i misjonærenes bibliotek. Han blir bergtatt av historiene om dette folket som i motsetning til han selv, lever i et isøde. På samme tid utsettes han for en alvorlig ulykke, og faren lover ham bort til de slangedyrkende prestene i den Hellige skogen hvis han blir helbredet. Dette og hans fascinasjon for Grønland blir avgjørende for hans framtidige liv. Gutten reiser hjemmefra, og 8 år senere står han på dekket til en båt som legger til i Julianehåb på Grønlands sørkyst. Befolkningen, som står samlet på kaia, er stum. Han hører det hviskes Qvivitoq og Tornassukk, om åndene som lever i fjellene. Det som følger er et genuint kulturmøte uten politiske eller teoretiske analyser. Kpomassie er en strålende iakttager og med sitt vinnende vesen blir han stort sett ønsket velkommen hos de svært gjestfrie grønlenderne. Og forfatteren skildrer tradisjoner og levesett uten europeernes fordommer og dårlige samvittighet. Vi får faktisk vite mer om grønlandsk dagligliv på 1960-tallet i denne boken, skrevet av en afrikaner uten høyere utdannelse, enn i de fleste lærde avhandlinger skrevet av dansker og andre vesterlendinger i samme periode.