Boken belyser forvaltningsskjønnet fra lovgivers, forvaltningens og domstolenes perspektiv. Boken gir en inngående analyse av hva domstolene anser seg kompetente til å prøve, og hvilken prøvelsesintensitet som utøves innenfor kompetansen. Herunder gis en gjennomgang av den såkalte «myndighetsmisbrukslæren». Skjønnsutøvelse og domstolskontroll settes i en videre kontekst, der så vel konstitusjonelle som folkerettslige føringer trekkes inn. Utviklingen av et europeisk forholdsmessighetsprinsipp reiser nye spørsmål om skjønnsutøvelse og domstolskontroll. Forfatteren diskuterer hvilken plass forholdsmessighetsbetraktninger har i alminnelig norsk forvaltningsrett i dag. I lys av blant annet grunnlovsendringene våren 2014 diskuterer forfatteren om vi er på vei bort fra det som så langt har stått som et aksiom i forvaltningsretten: lovgiverviljen som den styrende rettesnor for domstolskontrollen.