Dette er en bok om sjakken slik den var. Om sjakken før datamaskinene endret spillet globalt, og før Magnus Carlsen gjorde sjakk til allemannseie i Norge. Dette er fortellingen om sjakken på 1980-tallet og framover, sett gjennom Simen Agdestein, som hadde evner på sjakkbrettet vi aldri hadde sett i norsk sjakk, og som måtte gjøre umulige valg mellom livets fristelser og kallet som sjakkspiller. Jo hardere sjakk-Norge prøvde å dra ham mot brettet, jo mer strittet han mot. Tilfeldigvis var Agdestein ikke bare i verdenstoppen i sjakk, men også på landslaget i fotball. Slik skapte Agdestein «den norske sjakkskolen», der sjakk er sport. Han skulle selvsagt ha fått Egebergs ærespris (slik morfaren hans fikk) – isteden fikk han æren av å oppdage og dyrke fram talentet til ni år gamle Magnus. Gjennom dagboknotater og unikt arkivmateriale gir boka et innblikk i sjakkspillerens innerste tanker, hengivenheten til spillet og sårbarheten i sinnet som kjennetegner ekte sjakkspillere på alle nivåer. Samtidig er boka en skildring av en forgangen tid, fra originalene i sjakklubben til de største personlighetene i internasjonal sjakk.]]>