Den berømte "helvetesdebatten" i Norge på 1950-tallet ble utløst av Ole Hallesbys radiotale og Kristian Schjelderups reaksjon. Schjelderup erklærte: "For meg hører læren om evig helvetesstraff ikke hjemme i kjærlighetens religion." Denne boken tar ikke opp den gamle helvetesdebatten, men den søker å gå i dybden på den problemstilling som lå til grunn for debatten. Er det mulig å forene kristen tro på en kjærlig Gud med forestillingen om et "helvete"? Boken henvender seg til alle som har interesse for dette spørsmålet. Rammen for undersøkelsen er moderne protestantisk teologi. Forfatteren argumenterer for at tanken om Guds grensesprengende kjærlighet er selve fundamentet i protestantisk teologi. Det får som konsekvens at forestillingen om en evig fortapelse ikke har noen rettmessig plass i troens utblikk mot fremtiden. Dette er en dristig konklusjon sett i forhold til hovedtyngden av den teologiske tradisjon. Motforestillinger mot tanken om at alle vil bli frelst til slutt, blir også inngående diskutert. Er det mulig å forestille seg en "himmel" hvor også en Hitler og en Stalin er til stede? Hvordan kan man da unngå at skillet mellom ofre og overgripere i historien blir bagatellisert? Blir det ondes overveldende plass i vår historie tatt på alvor? Diskusjonen berører således i høy grad teologiske og filosofiske grunnproblemer.