DA GUD VAR HER [God Passes By] er Shoghi Effendis beretning om et unikt hendelsesforløp i nyere historie; fra 1844-det tidspunktet da Guds vilje og veiledning påny ble åpenbart ved et menneskes penn og stemme-frem til midten av det 20. århundre da de første frukter derav var blitt synlige i sitt mangfold overalt i verden. På samme måte som Johannes og Jesus vandret på jorden eller Muhammed i kraft av sin røst ble Guds Sendebud, innledet Báb og Bahá'u'lláh ved sitt fysiske nærvær [de var her] en ny tidsalder og en åndelig fornyelse av sivilisasjonen. Hundre år er kort tid, sett som et ørlite avsnitt i utviklingshistorien. Men anvendelse av tid som målestokk er ikke alene et lineært fenomen; historisk tid er i noen korte øyeblikk blitt ladet med et drama som skal forløse de neste tusen år. I bokens oppsummering fra et slikt perspektiv trekker Shoghi Effendi lange linjer tilbake og fremover i tid; en tid 'svanger med dette største. foretagende': Dermed gikk bahá'í-æraens første århundre mot slutten, en epoke som i sin opphøyethet og skaperkraft er uten sidestykke i hele religionshistorien og i menneskehetens krøniker." For bahá'íer er beretningen ikke bare 'historie', men en innfallsport til troens kjerne så vel som til dens ytre skjebne gjennom de hundre år med kriser og seire som skulle komme til å befeste den nye religionens livskraft- og dens betydning for nasjoners tornefulle vei mot større enhet.