«Da jeg var ung på 1970-tallet, var det ingenting som skremte meg mer enn tanken på å bli husmor.» I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund husmorens dikter. Hun skriver inspirert om husarbeidets gleder, men viser oss også husmorens bitterhet og frustrasjon. Toril Moi reflekterer over en vesentlig historisk erfaring som Haslund gir form til, nemlig hvordan det opplevdes for en generasjon av kvinner som var.husmødre på 1950-tallet, at arbeidet de stolt viet sine liv til, plutselig på 1970-tallet ble definert som uvesentlig og.kvinneundertrykkende. Dette essayet er en del av en foredragsserie om kultur og liv i 1950-tallets Norge. På jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i, undersøker Toril Moi kulturuttrykk fra perioden. Prosjektet er både personlig og historisk. Uten å forstå Norge kan hun ikke forstå seg selv.