Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) var en svært produktiv forfatter. Forfatterskapet teller om lag 70 bøker, og ved siden av sin litterære produksjon drev hun et omfattende kulturarbeid. Før krigen var hun en sentral skikkelse i Ekeberg-kolonien i Oslo, og etter krigen bodde hun i barndomshjemmet Fredheim på Tangen i Hedmark og drev sin allsidige virksomhet derfra. Refling Hagen debuterte med Naar elv skifter leie i 1920, og hennes ekspresjonistiske 1920-tallsprosa skiller seg skarpt fra samtidens dominerende realisme. På 1930-tallet utvider hun sin litterære verktøykasse til også å omfatte lyrikk, og gjennom lyrikk- og kortprosasamlingen Je vil hematt i 1932 når hun fram til et stort publikum. Hun engasjerer seg politisk i arbeiderbevegelsen og blir en litterær aksjonist i kamp mot de nazistiske og fascistiske krefter som sprer seg i Europa. Under krigen blir hun aktiv i motstandsarbeidet og siden fengslet, men overlever nærmest på mirakuløst vis. Etter krigen fortsetter hun sitt beredskapsmessige kulturarbeid og skriver en rekke bøker, bl.a den lett fiksjonaliserte selvbiografiske bokserien Livsfrisen (1948-1975) og memoarene De unge. Kampår, Gnister i mørket og Løftet må holdes (1979-1981). Stjerner over granskogbunnen. Om Ingeborg Refling Hagens forfatterskap består av 12 artikler som med ulike innganger og tilnærmingsmåter utforsker ulike sider ved forfatterskapet. Hovedvekten ligger på førkrigslitteraturen - med en rekke utstikkere til de senere bøkene. Så vel prosa som lyrikk og bøker for barn står sentralt i antologien, og i flere av artiklene kommenteres Refling Hagens forhold til Henrik Wergeland. Følgende forskere fra inn- og utland har bidratt med artikler: Frederike Felcht, Kristian Lødemel Sandberg, Eva Marie Syversen, Christine Hamm, Ole Karlsen, Ingrid Beate Hestvik Skjerdal, Anne Skaret, Inger-Kristin Vie, Elin Stengrundet, Dagne Groven Myhren, Geir Vestheim og Per-Olof Mattson. Stjerner over granskogbunnen. Om Ingeborg Refling Hagens forfatt