I Scenemennesket skriver Jenny Hval med utgangspunkt i sitt eget liv på scenen gjennom mer enn 25 år. Hval balanserer fritt og oppfinnsomt mellom essay og memoar, erfaring og tenkning i en bok som handler om liv og kunst, om lytter og utøver, om undergrunn, kunst, popmusikk og politikk. På en ofte overraskende og original måte trekker Hval linjer fra konkrete erfaringer med scenisk og kompositorisk arbeid til hendelser fra eget liv som har hatt innvirkning på kunstneriske valg og på hva slags karakter hun har kunnet gestalte på scenen. Hvor går skillet mellom den private og den sceniske kroppen? Hva gjør det med kunsten at kunstneren så tydelig behandles som en salgsvare? Og hvem er mennesket på scenen når det mennesket er en «artist», en som alltid blir konfrontert med og identifisert gjennom sin egen kropp, sitt eget navn, sitt kjønn og sin egen synlighet?]]>