Motsetningen mellom det høye og det lave - spenningen mellom det ekstatisk visjonære og den mørkeste fortvilelsen preger forfatterskapet til Alfred Hauge (1915-1986). Han hadde fylt hundre år i 2015, og på mange måter speiler hans litterære utvikling Norges vei gjennom det siste århundret: fra å være en fattig europeisk utkant dypt rotfestet i religionen til å være et høyteknologisk, internasjonalisert og sekularisert samfunn. I dette spenningsfeltet plasserer Hauges tekster seg og viser trekk både fra de sentripetale og de sentrifugale kreftene. Tradisjonen og moderniseringen, det lokale og det universelle, realismen og det eksperimentelle er i hans kosmos likevel ikke enkle motsetninger, men motsetninger som betinger hverandre. Denne særegne blandingen i sine forskjellige tapninger beskriver de elleve nyskrevne artiklene som er samlet her. Bidragene ble presentert for første gang høsten 2015 på Utstein Kloster - stedet som var Hauges sted, hans øye ut mot verden.