En kvinne – en drøm – en fortid Etter aketuren ned den bratte ura befinner Stine og Johan seg i vogna til sirkusdirektør Barry Lind sammen med en merkelig kalv. Stine gjør som mor har sagt, og sier ikke et ord, selv om Barry maser og spør om hva de heter og hvor de kommer fra. Nå må hun være mors flinke jente og passe på Johan til mor kommer og henter dem igjen. Eller skal hun ta med seg broren og rømme? – Kom, hvisket hun lavt og begynte å hale i broren. – Vi skal hjem. Broren så på henne med de store brune øynene. I kinnet hadde han de der smilegropene som ble dypere jo gladere han var. – Ja, kom veslebror, fortsatte hun mens hun bakset og dro.– Stine skal bære deg, og så skal vi reise til mor ... Noe traff henne over øret, så hardt at hun ramlet i gulvet.]]>