En sønn forteller om sin egen far som er rammet av Alzheimerog om hvordan sjukdommen har gjort at han må bli kjent med sin egen far på nytt. Hva er viktig? Hva gjør livet verdt å leve? Arno Geiger forteller om faren, som rammes av Alzheimer, gradvis mister hukommelsen og ikke lenger klarer å forholde seg til nåtiden: "Ettersom min far ikke lenger kan komme over broen til min verden, må jeg komme meg over til ham." Med åpent sinn, kjærlighet og godt humør begynner Arno Geiger å bli kjent med sin far på nytt; går sammen med ham gjennom det landskap som de begge tilbrakte sin barndom i, lytter til hans ofte tilsynelatende meningsløse, men mange ganger vidunderlig poetiske og kloke setninger, forteller om nåtiden, farens fortid og egen barndom i landsbyen. En lys, levende og ofte også komisk bok om et liv som fremdeles nok er verdt å leve.