Larvik grevskap ble opprettet i 1671 og endelig avviklet ved adelsloven av 1821. Greven hadde et stort betjentkorps, ledet fra København av greven og en overinspektør i Larvik by, som var hovedsete for grevskapet. Larvik grevskap var et føydalt, strengt hierarkisk samfunn, enestående i norsk sammenheng. Et originalt trekk ved grevskapet, sammenliknet med andre grevskap og baroni i Danmark-Norge, var at både by- og bygdebefolkningen var underordnet greven. Siden greven var forlent med kronens myndighet, var i prinsippet alle underordnet grevens myndighet, vel halvparten som hans leilendinger. Dette var et samfunn rigget for å holde undersåttene nede gjennom ulike undertrykkelsesmekanismer. Antologiens fokus er menneskene som levde og hadde sitt virke i grevskapet. Forholdet mellom greven og forskjellige grupper av undersåtter i grevskapet belyses gjennom en kritisk-solidarisk tilnærming, der også de tause stemmene løftes fram.