«Gjenutgivelsen av Nils-Aslak Valkeapääs pamflett fra 1971 viser aktualiteten i den samiske kulturkritikken. […] Valkeapääs politiske pamflett ble skrevet for et finsk publikum, men rammer den generelle behandlingen av samene i Norden – hans mange angrep på fordommer er like djerve som hans forsvar for samisk kultur er engasjert. […] I korte kapitler med munnrappe og tidvis kåseriaktige tekster, skildrer han den samiske kulturen, undertrykkelsens historie og fellesskapet urfolk imellom, samtidig som han ironiserer over ikke-samers fordomsfulle syn på Sápmi. […] Også Valkeapääs advarsler mot økologisk katastrofe, gjør inntrykk i Helsing frå Sameland. Tidlig på 1970-tallet sto miljøbevegelsen sterkt i Norge, men Valkeapääs kobling av urfolksfilosofi og bevaring av naturen og artsmangfoldet, er langt mer hot i dag enn da boken ble skrevet. «I dag er det verkeleg på tide å ta opp til kritisk vurdering kva utvikling eigentleg er», skriver han, og viser til at såkalte «utviklede» kulturer har utgjort verdenshistoriens største fare. Det er ikke egentlig det forutseende som nå er oppsiktsvekkende ved Valkeapääs kritikk, men at den aldri er blitt hørt.»