Marit hadde hørt nok. Sinnet kokte. Pokker ta Espen! Han kunne vel ha prøvd å holde seg på matta noen få dager! Hun gikk med raske, sinte skritt tilbake til bygården der han bodde. Denne gangen holdt hun ringeknappen inne helt til hun hørte subbende bevegelser innenfra. Så ble døren sakte åpnet på gløtt. - Å faen! Er det deg? Stemmen hans var hes og groggy. - Hva vil du? Marit stirret på ham. Han var ubarbert og bustete på håret. T-skjorten var krøllete og fulle av aske og ølflekker. Han så forferdelig ut.