Charlotta har bestemt seg for å gi bort barnet hun bærer. Både Isabella og Hanna prøver å overtale henne til å beholde det, men Charlotta holder ikke ut tanken på å oppfostre barnet til en mann hun hater. «Det var ikke det jeg mente. Jeg tenkte på det din farmor sa, om at du bør være forsiktig. Er du redd for å miste barnet om du faller av hesten? Vi får neppe ri alene den første timen.» Det var da tanken streifet henne. Charlotta bråstanset og lot det modne i henne, før hun vendte seg mot Hanna: «Jeg har ombestemt meg. Jeg skal ri likevel.»