På en måte beskriver boken en reise fra arbeiderklassen til akademisk status-nivå sett i relieff til foreldres brutte muligheter for sin dannelsesreise. Fra en annen synsvinkel er dette en beskrivelse av hvordan en krigstrøtt og fattig nasjon langsomt reiser seg økonomisk med de muligheter det ga min generasjon. Bedrede levekår og samfunnets støtteordninger fjernet økonomiske hindringer for utdannelse samtidig med at den generelle velstanden økte samfunnets behov for flere og varierte tjenester. Jeg var så heldig å tilhøre denne mulighetenes generasjon som gjorde oss trygge slik at vi kunne velge utdanning og jobb etter interesse uten å måtte ta hensyn til jobbens lønn og sosiale prestisje. Samtidig hadde vi med oss en sosial arv i form av holdninger som nøkternhet, likhetsideal og verdisyn på natur og friluftsliv. Dette samfunnsperspektivet beskrives her indirekte ved mine personlige opplevelser med intensjon om at det er miljøer og hendelser som trer fram og ikke meg som deltaker og observatør.