Grunnloven eller konstitusjonen er statens rettslige grunnlag. Den etablerer de sentrale statsorganene og utstyrer dem med redskaper for samfunnsstyring. Samtidig begrenser den statsmaktenes handlefrihet gjennom bestemmelser om rettigheter og om hvem som bestemmer hva. Samtidig som grunnloven muliggjør politisk styring, setter den grenser for statsmaktenes handlefrihet. På samme måte som Janus-hodets to ansikter (se omslaget) er konstitusjonens ansikter to sider av samme sak: «Konstitusjonelt demokrati» betyr nettopp demokrati innenfor konstitusjonens rammer. Grunnloven er et viktig nasjonalt symbol med en rik og interessant politisk historie. Men vårt eget styringssystem forstår vi best hvis vi også studerer det i lys av sentrale prinsipper for statsstyret og regler og erfaringer fra andre land. Behovet for å diskutere statsstyret og dets utfordringer i prinsipielt og komparativt perspektiv falt ikke bort etter 1814. Boken brukes som lærebok for studenter i retts- og samfunnsvitenskap, men retter seg til alle som vil forstå statsstyret i Norge. Femte utgave I denne utgaven er hele teksten inngående revidert. Den er ajourført i lys av nye grunnlovslovendringer, dommer mv., og EØS-avtalens plass i konstitusjonen er gjenstand for langt mer omfattende behandling. Eivind Smith er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han har publisert et stort antall bøker og artikler på flere språk om norsk og komparativ stats- og forvaltningsrett, og har bred erfaring fra internasjonalt arbeid, offentlige utredninger og debatt.