Dette er den andre boken i serien om den lille gutten fra Kjøllefjord. Etter at Tore reddet skumpartyet fra å bli avlyst liker alle han. Problemet er at han ikke vet hvordan han skal takle å ha så mange venner. Ikke tør han si nei til de store guttene, eller fortelle at han har ADHD, og ikke tør han å prate til søte «Duracell-Mia» i klassen. På toppen av det hele har pappa mottatt et brev fra Karasjok hvor det står at Tore må begynne med medisin. Tore skjønner ikke hvorfor han må ta medisin for noe han ikke kan se, og han føler seg heller ikke syk. I tillegg har han bestemt seg for å fortelle klassen om ADHD-diagnosen sin. Boka inneholder også historiene om «Sjokolade-eksplosjonen», «Pianoet» og «Kjøreturen».