I Tid for å leve - tid for å dø møter vi blant andre Klara. Klara skal dø. Hun vet det og alle rundt henne vet det. Ærlighet og åpenhet rundt sykdommen hennes gjør datteren hennes på ti år trygg. Boken tar opp mange viktige eksistensielle temaer som verdighet, håp, åndelighet, om å være redd, om å dø hjemme, om å få lov til å dø, om å møte en døende med åpent sinn, om forsoning og mye mer. Boken er vakkert illustrert med enkle, men kraftfulle strektegninger. Finnes det en tid for å leve og en tid for å dø? Er det mulig for oss moderne mennesker å klare å gjøre oss til venns med døden og møte den med åpenhet, ærlighet og trygghet, og akseptere at nå er tiden inne for å dø? Eller skal vi kjempe mot den så lenge det er i liv i oss, uansett om vi innerst inne vet utfallet? Er det noen motsetning mellom å elske livet og å være venn med døden? Eller får man et bedre liv når man er trygg på døden? Kan vi oppleve verdighet selv om vi er avhengig av pleie og stell døgnet rundt? Er håp noe mer enn håpet om å overleve? Skal man si til pasienter at de bare har noen uker igjen å leve? Kan man lære seg å kommunisere ærligere og mer åpent med døende? Kan vi hjelpe vår kjære, eller en av våre pasienter, fram til siste åndedrag, hvis vi selv ikke er fortrolig med døden? Boken gir ingen fasitsvar, men den reiser en rekke spørsmål om vårt forhold til døden, enten vi selv er døende, pårørende eller helsepersonell. Tid for å leve - tid for å dø er en bok som angår oss alle, uavhengig av alder og status. I hovedsak tar den opp alvorlig sykdom som årsak til døden, men tankene og erfaringene som formidles her, kan overføres til alle situasjoner som omhandler et menneskes død.