I enhver rettsstat vil det kunne oppstå situasjoner som er så alvorlige eller så spesielle at det oppleves som uholdbart å skulle håndtere dem ved bruk av de ordinære rettsnormene. Ved en slik nødstilstand kan nødrett tenkes å begrunne tilsidesettelse av rettens ordinære normer, herunder normer om individers friheter og rettigheter, dersom hensynet til bekjempelse av nødstilstanden veier mye tyngre enn de interessene som ofres ved tilsidesettelsen. Nødrett kan være både lovfestet og ulovfestet. I denne boken behandles den ulovfestede nødretten som gir rettsgrunnlag for myndighetsinngrep overfor borgerne i strid med rettens øvrige normer. Boken tar først for seg rettsstatens krav om regelbundet forvaltning og ser på hvordan nødretten som inngrepsgrunnlag bryter med rettsstatlige grunntanker om relasjonen mellom statsmakten og individene. Deretter tar boken opp følgende tre hovedproblemstillinger: På hvilket rettskildemessig grunnlag kan ulovfestede normer om nødrett som inngrepsgrunnlag oppstilles? Hvilke krav stiller de ulovfestede nødrettsnormene til nødstilstanden og nødshandlingen? I hvilken grad utgjør overordnede normer i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon skranker for utøvende myndigheters bruk av nødrettsbaserte inngrep? Koronapandemien som rammet oss våren 2020, har gitt oss en påminnelse om viktigheten av å ha en kriseberedskap, også i form av kunnskap om nødretten og dens grenser. Det vil forhåpentligvis gjøre det lettere å handle riktig når krisen plutselig rammer.